Selvtillit: tør å prøve det ukjente

Du har studert og kan stoffet, men så dukker det opp et spørsmål som ser litt annerledes ut enn det du har øvd på. Det blir helt tomt i hodet, eller du lar være å svare. Det er her selvtillit kommer inn i bildet. I ODSA kalles dette selvtillit: troen på at du kan prøve deg, selv når du er usikker.1

En rask sjekk

  • Jeg lar være å svare på spørsmål hvis de ser ukjente ut.
  • Jeg ber ofte læreren bekrefte at svaret mitt er riktig før jeg bestemmer meg.
  • Jeg vil vite nøyaktig hva som kommer på prøven, og føler meg urolig hvis jeg ikke vet det.
  • Jeg tuller eller later som om jeg ikke bryr meg når jeg føler meg usikker.

Hvis du kjenner deg igjen i dette, er du ikke alene – det er helt vanlig. Å late som om man ikke bryr seg, er en vanlig måte å skjule usikkerhet på.2

Hva selvtillit egentlig er

Det handler ikke om å ha en generell god følelse rundt seg selv. Det handler om troen på å kunne mestre en spesifikk oppgave: «Dette klarer jeg sannsynligvis.» Denne troen påvirker hva du velger å gjøre, hvor hardt du prøver, og hvor lenge du holder ut.3 Dette er gode nyheter: Du kan ha selvtillit i spansk, men føle deg usikker i matematikk. Du trenger ikke å endre hele personligheten din. Du må bygge opp troen på egne evner i ett fag eller én ferdighet om gangen.4

Løsning 1: Ha et første steg klart for ukjente spørsmål

Når et spørsmål ser nytt ut, ikke bare stirr på det. Følg denne fremgangsmåten:

  1. Omformuler spørsmålet med egne ord.
  2. Skriv ned det du vet som kan være relevant.
  3. Prøv det aller første, lille steget, selv om det kan være feil.
  4. Hvis du står fast, skriv ned hva du ville prøvd videre, og gå videre.

Et halvt svar som inneholder en god idé, gir ofte bedre uttelling enn en blank side. Enda viktigere er det at du øver på å ikke låse deg helt.

Tiltak 2: Bygg selvtillit gjennom bevis

Selvtillit kommer av erfaring, ikke av oppmuntrende taler. Samle bevis:

  • Hold en liste over ting du har mestret – også små ting.
  • Før en prøve kan du øve på oppgaver som går fra enkle til litt vanskeligere. Legg merke til at du faktisk får det til.
  • Sammenlign deg med dine egne resultater fra forrige måned, ikke med den flinkeste eleven i klassen. Å sammenligne seg med andre setter en standard som stadig flytter seg.5

Tiltak 3: Begrens vanen med å be om bekreftelse

Hvis du alltid spør «er dette riktig?», prøv heller å spørre deg selv først: «Hvordan kan jeg sjekke dette?» Sett inn tallene på nytt, les spørsmålet en gang til, eller prøv et eksempel. Be deretter om bekreftelse. Ofte vil du oppdage at du hadde rett, og den vissheten teller mye.

Tiltak 4: Endre hva du sier til deg selv om feil

Sammenlign disse to tankene etter en dårlig karakter:

  • «Jeg er bare dårlig til dette.»
  • «Metoden min fungerte ikke. Hva kan jeg prøve i stedet?»
  • Den første tanken får deg til å slutte å prøve. Den andre gir deg noe konkret å gjøre. Å rette søkelyset mot metoden holder motivasjonen oppe, for en metode kan man endre.5

En advarsel som også er en god nyhet

Å ha selvtillit betyr ikke at du tror du er perfekt. Noen elever overvurderer hva de mestrer, særlig når det gjelder skriftlige oppgaver. Sikt mot realistisk selvtillit: å vite hva du allerede mestrer, vite hva du ennå ikke mestrer, og være villig til å prøve likevel.[^6]

Denne uken

Velg ett fagområde der du føler deg usikker. Gjennomfør rutinen i fire trinn med tre oppgaver som virker ukjente. Skriv ned hva som skjedde.

1: DocentPlus beskriver lav selvtillit i undervisningen som usikkerhet overfor nytt stoff, nøling med å svare, det å stille mange spørsmål, et ønske om å vite nøyaktig hva man skal lære, behov for mye bekreftelse, det å hoppe over oppgaver som avviker fra det man har øvd på, eller klovneaktig oppførsel for å skjule usikkerheten. Kilde: DocentPlus, Breng met OMZA de sociaal-emotionele ontwikkeling & welbevinden van je leerlingen in kaart, https://docentplus.nl/breng-met-omza-de-sociaal-emotionele-ontwikkeling-welbevinden-van-je-leerlingen-in-kaart/

2: Selvtillit er til en viss grad knyttet til RTTI-modellens Transfer (T2): det å anvende kunnskap i en ny situasjon. DocentPlus bemerker at en elev som føler seg usikker når en oppgave ikke virker kjent, kanskje ikke tør å prøve seg på slike oppgaver i det hele tatt.

3: Forskningsbegrepet er self-efficacy (mestringstro), fra Bandura (1977). I Schunks oversikt er tanken at mestringstro «påvirker individets valg av aktiviteter, innsats» og utholdenhet. Schunk, D. H. (1991). Self-efficacy and academic motivation. Educational Psychologist, 26(3-4), 207-231.

4: Pajares (1996) gjennomgikk forskning på mestringstro i skolen og fant at mål som er knyttet til en spesifikk oppgave, er bedre til å forutsi resultater enn generelle mål. Pajares, F. (1996). Self-efficacy beliefs in academic settings. Review of Educational Research, 66(4), 543-578.

5: Zimmerman (2002) rapporterer at elever som sammenligner seg med andre, møter en stadig høyere standard og har en tendens til å skylde på evner, mens de som vurderer seg selv opp mot egne mål og ser på strategier som årsak, holder seg mer motiverte. Han påpeker også at spesifikke, kortsiktige mål øker både prestasjoner og opplevd mestringsevne, og at selvtillit inngår i en syklus der misnøye kan svekke selvtilliten neste gang. Zimmerman, B. J. (2002). Becoming a self-regulated learner: An overview. Theory Into Practice, 41(2), 64-70.

6: Forskning på elever med lærevansker tyder på at enkelte elever, for eksempel når det gjelder skriving, kan være overoptimistiske med tanke på egne ferdigheter; herav begrepet «kalibrering». Se: A question of calibration: A review of the self-efficacy beliefs of students with learning disabilities, oversiktsartikkel, SAGE Journals, https://journals.sagepub.com/doi/10.2307/1511276