Organisering: Gjør skolehverdagen enklere for deg selv

Du kan stoffet, men får likevel dårlig karakter. Notatene dine ligger på løse ark, du glemte innleveringsfristen, og filen du trenger, befinner seg et eller annet sted på laptopen. Dette skyldes ikke manglende intelligens. Det er et organisatorisk problem, og den gode nyheten er at dette er den enkleste av de fire ODSA-ferdighetene å gjøre noe med.1

Rask sjekk

Vær ærlig med deg selv. Hvor mange av disse punktene stemmer for deg de fleste uker?

  • Jeg vet hvilke lekser og prøver jeg har denne uken, uten å måtte sjekke tre forskjellige steder.
  • Notatene mine er samlet på ett sted, og jeg finner dem på under ett minutt.
  • Jeg har det jeg trenger til hver time: bøker, lader, gymtøy, utstyr.
  • Filene på datamaskinen har navn jeg forstår.
  • Jeg begynner på store oppgaver mer enn én kveld før fristen går ut.

Tre eller færre? Velg ett av tiltakene nedenfor. Ikke alle sammen.2

Tiltak 1: Ett sted for frister

Velg ett sted: en papirkalender, kalenderen på telefonen eller en lapp på skrivebordet. Ikke tre steder. Hver gang en lærer nevner lekser eller en prøve, skal informasjonen rett dit – ikke «senere». Se på oversikten i ett minutt hver kveld.

Tiltak 2: Del store oppgaver inn i små steg

«Les til historieprøven» er for omfattende, så hjernen din vegrer seg. Skriv det heller opp som steg:

  1. Les kapittel 4 og strek under nøkkelordene (20 minutter).
  2. Skriv 10 spørsmål om stoffet.
  3. Svar på spørsmålene uten å se i boka.
  4. Sjekk hva du svarte feil på.

Legg hvert steg til en egen dag. Nå har du en plan, ikke en kilde til stress.

Tiltak 3: Sett deg et konkret mål, ikke et vagt ett

«Jeg skal gjøre mitt beste» fungerer dårlig. «Jeg skal bli ferdig med oppgave 1 til 5 før torsdag» fungerer bra. Spesifikke mål som ligger nært i tid, fungerer bedre enn store, fjerne mål.3

Tiltak 4: Registrer hva du faktisk gjør

Skriv ned når du begynte med lekser og når du ble ferdig, i løpet av én uke. Du oppdager kanskje at «en times studering» egentlig består av 20 minutter med studier og 40 minutter på telefonen. Bare det å bli oppmerksom på dette, endrer ofte atferden din – selv før du aktivt prøver å endre den.3

Tiltak 5: Tilrettelegg arbeidsplassen

Hold studieplassen fri for ting som avleder oppmerksomheten. Legg telefonen i et annet rom, ikke bare med skjermen ned. Bruk én mappe eller notatbok per fag, og gi digitale filer navn som du forstår senere (for eksempel: Biologi_celle_notater_okt).

Hvis noe går galt

Alle glemmer ting. Når du har glemt noe, spør deg selv: «Hvilken del av systemet mitt sviktet?», ikke «Hva er galt med meg?». Glemte jeg å skrive det ned? Skrev jeg det ned, men glemte å sjekke? Begynte jeg for sent? Deretter utbedrer du den delen. Det er mer nyttig å rette kritikken mot en metode du kan endre, enn mot noe du ikke kan endre.3

Hvis du prøver disse tiltakene og fortsatt føler deg overveldet, bør du snakke med veilederen din. Planlegging krever kognitive ferdigheter (som å holde informasjon i minnet, motstå distraksjoner og skifte mellom oppgaver) som svekkes når du er trøtt, stresset eller ensom.4 Noen ganger er løsningen hvile eller støtte, ikke en bedre planlegger.

Denne uken

Velg ett tiltak. Gjennomfør det i fem dager. Bestem deg deretter for om du vil fortsette med det.

1 ODSA står for organisering, deltakelse, selvtillit og autonomi. Modellen ble utviklet av Drost og Verra og brukes sammen med RTTI-modellen fra DocentPlus. DocentPlus beskriver organisering som det å holde orden på eiendeler, møte presis, lagre filer ryddig, behandle bøker riktig, planlegge og ta med rett utstyr. Kilde: DocentPlus, Breng met OMZA de sociaal-emotionele ontwikkeling & …kartlegg elevenes trivsel, https://docentplus.nl/breng-met-omza-de-sociaal-emotionele-ontwikkeling-welbevinden-van-je-leerlingen-in-kaart/

2 Sjekklisten er utviklet i samarbeid med DocentPlus. DocentPlus påpeker at manglende organisering kan bidra til svake resultater på spørsmål som tester hukommelse og gjenkalling (en «medeoorzaak», altså en medvirkende årsak); det kan med andre ord være én av flere årsaker.

3 Zimmerman (2002) trekker frem målsetting, tidsstyring, læringsstrategier og egenvurdering som ferdigheter selvregulerende elever benytter. Han rapporterer at elever som satte seg spesifikke, nære mål, presterte bedre og følte seg mer kompetente; at det å registrere egen innsats (f.eks. fullførte oppgaver) ofte fører til forbedring; og at det å tilskrive resultater en metode man kan kontrollere – fremfor medfødte evner – bidrar til å opprettholde motivasjonen. Han definerer selvregulering som «den selvstyrte prosessen der elever omgjør sine mentale evner til faglige ferdigheter». Zimmerman, B. J. (2002). Becoming a self-regulated learner: An overview. Theory Into Practice, 41(2), 64-70.

4 Diamond (2013) beskriver eksekutive funksjoner (inhibisjon, arbeidsminne, kognitiv fleksibilitet) som evnene som gjør oss i stand til å planlegge, fokusere og tilpasse oss. Hun påpeker at disse funksjonene kan trenes opp, men at de svekkes av faktorer som stress og ensomhet. Diamond, A. (2013). Executive functions. Annual Review of Psychology, 64, 135-168. https://doi.org/10.1146/annurev-psych-113011-143750