På et tidspunkt slutter læring å handle om «hva læreren ber meg gjøre», og begynner å handle om «hva jeg bestemmer meg for å gjøre med det». Dette skiftet er autonomi. Det viser seg når du stiller et spørsmål som går utover selve undervisningen, setter deg et realistisk mål, tar initiativ og styrer din egen læring.1
En rask sjekk
- Jeg lurer noen ganger på «hvorfor fungerer dette?», og så slår jeg det opp eller spør.
- Jeg setter mine egne mål for et fag, ikke bare lærerens mål.
- Jeg vet hvordan jeg lærer best, og jeg velger arbeidsmetoder bevisst.
- Når jeg står fast, prøver jeg meg frem før jeg ber om svaret.
- Jeg vet hvorfor jeg går på skolen – og kan forklare det med egne ord.
Først: en misforståelse
Autonomi betyr ikke å gjøre alt alene eller å ignorere lærerne. Forskere beskriver det som en følelse av at du selv velger hva du gjør; denne følelsen kan være til stede selv om du følger råd, jobber i team eller ber om hjelp.2 Gode elever ber om hjelp hele tiden. De bestemmer bare selv hva de skal spørre om, og hvorfor.3
Tiltak 1: Finn din egen grunn
Mye av skolearbeidet er ikke spesielt spennende. Likevel kan du gjøre det til ditt eget. Spør deg selv:
- Hva kan dette gi meg senere? (Et kurs, en jobb, en ferdighet, mindre stress)
- Hvilken del av dette er interessant – om så bare litt?
- Hva er den minste versjonen jeg kan gjøre, som likevel teller?
Å gjøre noe fordi du ser meningen med det, føles helt annerledes enn å gjøre det fordi du har fått beskjed om det. Elever som forstår grunnen til en oppgave, holder ofte ut lenger og lærer stoffet bedre.4
Tiltak 2: Sett deg ett mål i uken
Ikke lærerens mål, men ditt eget. Gjør det konkret:
- «Forstå hvordan brøker blir til prosent innen fredag.»
- «Skrive første side av essayet mitt på tirsdag.»
- Sjekk ved slutten av uken: Gjorde jeg det?
- Hvis ikke, hva kom i veien? Juster planen og prøv på nytt.3
Tiltak 3: Still det dypere spørsmålet
Når en undervisningsøkt er over, skriv ned ett spørsmål som begynner med «hvorfor» eller «hva om». For eksempel: Hvorfor fungerer denne formelen? Hva om tallene var negative? Hvem bestemte denne regelen? Prøv å finne svaret selv, eller ta spørsmålet med til læreren. Slik går du fra å bare kunne en metode til faktisk å forstå den.5
Tiltak 4: Be om valgmuligheter
Noen ganger kan du velge tema, rekkefølgen på oppgavene, hvem du skal samarbeide med, eller hvordan du vil vise hva du har lært. Spør høflig: «Kan jeg gjøre det på denne måten i stedet?» Lærere som legger til rette for valgmuligheter, opplever ofte mer nysgjerrighet og innsatsvilje hos elevene, mens press og streng kontroll gjerne hemmer initiativet.4
Tiltak 5: Utnytt støtten rundt deg
Å være selvstendig innebærer også å vite når man skal be om hjelp. Spør en medelev, en lærer eller en eldre elev, eller søk etter informasjon. Kom deretter tilbake og fortell hva du allerede har prøvd. Det er selvstendighet på sitt beste.
Det krever også de andre ferdighetene
Det er lettere å være selvstendig når du er organisert (du har tid til å tenke), når du deltar aktivt (du har noe å reflektere over), og når du er trygg på deg selv (du tør å foreslå et annerledes svar). Hvis en av disse ferdighetene er svak, bør du jobbe med den først. Du trenger ikke å være god på alle fire.
Denne uken
Skriv ned ett mål som er ditt eget, én grunn til at dette er viktig for deg, og ett spørsmål du ønsker å finne svaret på. Sjekk hvordan det gikk på fredag.
1: DocentPlus beskriver autonomi som selvstendighet og individualitet: å stille spørsmål som går utover læreplanen, kunne reflektere kritisk, sette seg oppnåelige mål, ta initiativ og styre sin egen læring. I RTTI-modellen er det til en viss grad knyttet til innsikt (I). Kilde: DocentPlus, Breng met OMZA de sociaal-emotionele ontwikkeling & welbevinden van je leerlingen in kaart, https://docentplus.nl/breng-met-omza-de-sociaal-emotionele-ontwikkeling-welbevinden-van-je-leerlingen-in-kaart/
2: Ryan og Deci (2000) skriver at autonomi i selvbestemmelsesteorien viser til «følelsen av egenvilje som kan ledsage enhver handling» – enten den er avhengig eller uavhengig – og ikke til det å være løsrevet eller egoistisk. De nevner tre grunnleggende behov: kompetanse, autonomi og tilhørighet. Ryan, R. M., & Deci, E. L. (2000). Self-determination theory and the facilitation of intrinsic motivation, social development, and well-being. American Psychologist, 55(1), 68-78. https://doi.org/10.1037/0003-066X.55.1.68
3: Zimmerman (2002) påpeker at selvregulerte elever søker hjelp hos andre, og at det som kjennetegner dem, er initiativ, utholdenhet og tilpasningsevne, ikke at de arbeider alene. Han beskriver også syklusen med å sette mål, prøve ut og reflektere, og kritiserer klasserom der elevene sjelden får sette egne mål eller vurdere eget arbeid. Zimmerman, B. J. (2002). Becoming a self-regulated learner: An overview. Theory Into Practice, 41(2), 64-70.
4: Ryan og Deci (2000): Lærere som støtter autonomi – i motsetning til lærere som utøver kontroll – forbindes med høyere grad av indre motivasjon, nysgjerrighet og ønske om utfordringer; valgmuligheter og sjanser til selvstyring virket positivt, mens trusler, tidsfrister og pålagte mål virket negativt. Å gi en meningsfull begrunnelse for en uinteressant oppgave, kombinert med støtte for autonomi og tilhørighet, fremmet internalisering. Mer autonom motivasjon hang sammen med større engasjement, bedre prestasjoner og lavere frafall.
5: I den samme oversikten ble kontrollerende undervisning knyttet til at elever lærer mindre effektivt – særlig når læringen krever konseptuell og kreativ tenkning, noe som er den typen tenkning RTTIs «Insight»-nivå etterspør.