Å delta betyr å være en del av det som skjer: å svare, prøve seg frem, øve og samarbeide med andre.1 Det betyr ikke nødvendigvis å være den som roper høyest i klasserommet. Det handler om å gjøre de tingene som faktisk får kunnskapen til å sitte.
En rask sjekk
- Jeg prøver meg på oppgavene i timen, selv når jeg er usikker.
- Jeg gjør meg ferdig med arbeidet, eller vet i det minste nøyaktig hvor jeg stoppet.
- Når jeg går gjennom leksene, ser jeg på hva jeg gjorde feil, og retter det opp.
- Jeg bidrar når vi jobber i grupper.
- Jeg svarer eller stiller spørsmål i timen av og til – på en eller annen måte.
- Legg merke til det siste punktet: Det er lov å delta «på en eller annen måte».
Mer om dette nedenfor.
Hvorfor det er viktig
Matematikk, språk og de fleste andre fag blir man bedre i ved å øve. Hvis du hopper over øvingen, blir prøven første gang du faktisk gjør oppgavene skikkelig. Det er et vanskelig tidspunkt å skulle lære stoffet på.2
Tiltak 1: Øv slik du skal prøves
Å lese gjennom notatene føles som studering, men det er den minst effektive metoden. Dekk til siden og skriv ned det du husker. Gjør gamle oppgaver uten å se på fasiten. Sjekk og rett deretter oppgaven. Det er når du retter feil at læringen skjer, så ikke hopp over dette trinnet.
Tiltak 2: Gjør rettingen grundig
Når du får tilbake lekser eller en prøve:
- Marker hver feil.
- Skriv ned hvorfor det ble feil (slurv, manglende kunnskap, feiltolkning).
- Gjør oppgaven på nytt, denne gangen riktig.
Ti minutter med dette er bedre enn en time med ren lesing.
Tiltak 3: Hvis det er vanskelig å si noe høyt, finn en annen måte
Du trenger ikke å rekke opp hånden foran alle. Prøv dette:
- Skriv ned svaret på papir før klassen diskuterer det.
Da har du allerede noe å komme med.
- Å hviske svaret til sidemannen først.
- Å stille læreren spørsmålet etter timen eller i chatten.
- Å si én kort ting i løpet av timen, og så gradvis mer.
Ofte er den egentlige grunnen til at vi holder oss tause, frykten for å ta feil foran andre. Det er helt normalt. Målet er å gjøre det mindre skummelt å ta feil, ikke å tvinge deg selv ut i panikk.
Tips 4: Vær en god gruppepartner
Velg en rolle: referent, tidtaker eller den som spør «er alle enige?». Det blir lettere å delta når du har en oppgave. Gjør din del til avtalt tid, for gruppen er avhengig av det.
Når du ikke føler deg hjemme i gruppen
Noen ganger holder du deg tilbake, ikke fordi du er lat, men fordi du ikke føler deg trygg eller velkommen i klassen. Det har betydning. Elever lærer og deltar mer når de føler tilhørighet til lærere og medelever, og mindre når de opplever læreren som kald eller uinteressert i dem.3 Hvis dette gjelder deg, er det lurt å si fra til veilederen din. Det er en reell grunn, ikke en unnskyldning.
Å delta fordi du vil, ikke fordi du må
Du kan gjøre den samme oppgaven av ulike grunner: fordi du frykter konsekvenser, fordi du ikke vil fremstå dårlig, eller fordi du forstår hvorfor det er viktig. Den siste grunnen er den sterkeste. Når noe virker meningsløst, kan du spørre læreren «hva er hensikten med dette?», eller finne din egen grunn – for eksempel: «Dette hjelper meg å bestå eksamenen jeg trenger for studiet jeg ønsker meg.»4
Denne uken
Velg én time og bestem deg for én liten handling: Gjør ferdig alle oppgavene, still ett spørsmål eller gjennomfør en grundig runde med retting. Legg merke til hva som endrer seg.
1: DocentPlus beskriver Deltakelse som det å delta aktivt i undervisningen, svare på spørsmål, ha en aktiv arbeidsinnstilling, kontrollere og rette lekser grundig, samt samarbeide. Kilde: DocentPlus, Breng met OMZA de sociaal-emotionele ontwikkeling & welbevinden van je leerlingen in kaart, https://docentplus.nl/breng-met-omza-de-sociaal-emotionele-ontwikkeling-welbevinden-van-je-leerlingen-in-kaart/
2: Deltakelse er til en viss grad knyttet til RTTI-kategori «Training» (T1), altså øving på faste metoder. DocentPlus påpeker at en elev som ikke deltar og ikke fullfører arbeidet, får for lite øving med fastlagte prosedyrer. Denne sammenhengen er en tendens, ikke en absolutt regel.
3: Ryan og Deci (2000) rapporterer om lavere indre motivasjon hos elever som opplevde lærerne sine som kalde og uinteresserte, og om en sterkere internalisering av skolerelatert atferd hos barn som følte seg trygt knyttet til foreldre og lærere. Ryan, R. M., & Deci, E. L. (2000). Self-determination theory and the facilitation of intrinsic motivation, social development, and well-being. American Psychologist, 55(1), 68-78. https://doi.org/10.1037/0003-066X.55.1.68
4: Samme kilde. Ryan og Deci skiller mellom å gjøre noe på grunn av press eller belønning og å gjøre det fordi man verdsetter det; de rapporterer at mer autonom motivasjon henger sammen med større engasjement, bedre prestasjoner og lavere frafall. Fredricks, Blumenfeld og Paris (2004) tilføyer at engasjement har en atferdsmessig, en emosjonell og en kognitiv side, slik at synlig deltakelse bare utgjør en del av bildet; de beskriver engasjement som «et mulig mottiltak mot synkende faglig motivasjon og prestasjoner». Fredricks, J. A., Blumenfeld, P. C., & Paris, A. H. (2004). Skoleengasjement: Begrepets potensial og kunnskapsgrunnlaget. Review of Educational Research, 74(1), 59-109. https://doi.org/10.3102/00346543074001059