Organisering, deltakelse, selvtillit og selvstendighet er ting du gjør. Trivsel er hvordan du har det. Det er grunnen disse fire ferdighetene vokser i.1 Hvis denne grunnen er ustø, blir ferdighetene vanskeligere å mestre, og ingen planlegger kan fikse det.
En rask sjekk
Tenk på de siste to ukene.
- Føler jeg meg stort sett grei på skolen, selv om jeg ikke er kjempebegeistret?
- Har jeg minst én person på skolen jeg kan snakke med?
- Sover jeg noenlunde greit, spiser og beveger meg litt?
- Føler jeg at jeg hører til i klassen, eller i det minste et sted?
- Har jeg stunder jeg trives med, enten på skolen eller utenfor?
- Hvis svaret på flere av disse er «nei», bør du lese videre.
Det betyr ikke at det er noe galt med deg. Det betyr at det er verdt å være oppmerksom på.
Hvorfor dette er en del av læring
Å planlegge, holde fokus og skifte mellom oppgaver krever hjernefunksjoner som kalles eksekutive funksjoner. Disse fungerer dårligere når du er stresset, sover for lite, er ensom eller beveger deg lite, men de kan trenes opp og forbedres.2 Så når du er «så uorganisert for tiden», kan årsaken være tretthet eller stress, ikke latskap.
Fire områder å se nærmere på
Forskere deler trivsel på skolen inn i fire deler.3 Her er en oversikt over hver del, samt noe du kan gjøre.
- Forholdene dine på skolen (timeplan, arbeidsmengde, studieplass)
– Legg merke til hva som blir for mye. Kan du flytte en frist eller be om en plan?
– Finn et rolig sted å jobbe: biblioteket, et tomt klasserom eller et hjørne hjemme. - Relasjonene dine (lærere, venner, klassen)
– Velg én person du kan si hei til eller samarbeide med denne uken.
– Finn en voksen du kan stille spørsmål til uten å føle deg dum. - Din vekst og mening (muligheter til å lære, bli hørt og bli god til noe)
– Fortell hva du liker eller ønsker å bli god til. Be om en liten mulighet til å gjøre det.
– Husk at din mening teller når skolen ber om tilbakemelding. - Helse (sjel, kropp og sinn)
– Ta vare på søvnen: legg bort skjermen tidligere, og stå opp til samme tid de fleste dager.
– Beveg deg i ti minutter. Gå en tur, tøy ut, eller gjør hva som helst.
– Spis noe før en lang skoledag.
En enkel ukentlig sjekk
Sett av to minutter én gang i uken til å gi en vurdering fra 1 til 5 for hvert av disse punktene: søvn, humør, energi, venner, skolearbeid. Du skal ikke dømme deg selv, men heller se etter mønstre. Hvis samme punkt skårer lavt to uker på rad, kan du endre én liten ting eller snakke med noen. Egensjekken i RTTI-appen (app.rtti.no) gjør en lignende jobb for alle OPSA-ferdighetene og trivselen.
Når bør du be om hjelp?
Be om hjelp hvis du føler deg nedstemt eller engstelig de fleste dager, hvis du blir holdt utenfor eller mobbet, hvis du sliter med søvnen over lengre tid, eller hvis skolearbeidet føles umulig. Velg en person du stoler på: veilederen din, en lærer, helsesykepleier eller rådgiver, en forelder eller en annen voksen. Du trenger ikke å forklare alt perfekt. «Jeg har det ikke så bra, og jeg vet ikke hvorfor» er nok til å komme i gang.
Denne siden er ikke en prøve, og den kan ikke avgjøre om noe er alvorlig galt. Den er ment som en oppfordring til å legge merke til hvordan du har det, og deretter snakke med noen.
Denne uken
Gjør to-minutters-sjekken én gang, og velg én liten endring knyttet til punktet med lavest skåre.
1: Egenvurderingen i RTTI-appen (app.rtti.no) er utviklet i samarbeid med DocentPlus. Kilder for den opprinnelige ODSA-tilnærmingen: DocentPlus, Breng met OMZA de sociaal-emotionele ontwikkeling & welbevinden van je leerlingen in kaart, https://docentplus.nl/breng-met-omza-de-sociaal-emotionele-ontwikkeling-welbevinden-van-je-leerlingen-in-kaart/ og E-learning formatief evalueren met OMZA, https://docentplus.nl/trainingen/e-learning-formatief-evalueren-met-omza/
2: Diamond (2013) påpeker at «stress, søvnmangel, ensomhet eller mangel på fysisk aktivitet svekker eksekutive funksjoner», og at disse funksjonene kan trenes opp og forbedres gjennom øvelse. Diamond, A. (2013). Executive functions. Annual Review of Psychology, 64, 135-168. https://doi.org/10.1146/annurev-psych-113011-143750
3: De fire områdene er å ha (skoleforhold), å elske (sosiale relasjoner), å være (muligheter for selvrealisering) og helse; dette er hentet fra Konu og Rimpeläs modell for trivsel i skolen, som bygger videre på Allardts begreper om «å ha», «å elske» og «å være». Konu, A., & Rimpelä, M. (2002). Well-being in schools: A conceptual model. Health Promotion International, 17(1), 79-87. Selvbestemmelsesteorien tilføyer at motivasjon og psykisk helse styrkes når behovene for kompetanse, autonomi og tilhørighet blir ivaretatt; når de ikke er det, lider motivasjonen og trivselen (Ryan & Deci, 2000, American Psychologist, 55(1), 68-78).