Elever blir bestandig vurdert, både gjennom prøver og eksamener, men også i vanlige undervisningstimer. Mange lærere bruker formativ vurdering. Les gjerne videre hvordan formativ vurdering kan brukes i undervisningspraksis og hvordan feedback, feedup og feedforward henger sammen.
Hva er vurdering for læring?
Essensen av vurdering for læring er å få innsikt i læringsprosessen med sikte på å støtte elevene dine på en slik måte at de kan ta gjennomførbare skritt mot læringsmålene de skal nå.
Du kan vurdere formativt med og uten karakter, det spiller egentlig ingen rolle for den formative delen av vurderingen.
Vurdering for læring handler om å gi feedup, feedback og feedforward, for å støtte fremdriften i elevens læringsprosess. De tre viktige elementene:
- Hvor skal eleven (læringsmål)?
Dette kalles for feedup. - Hvor står eleven i forhold til læringsmålet?
Dette kalles feedback. - Hva må gjøres for å hjelpe eleven videre?
Dette er det du kaller feedforward.
Disse tre stegene hjelper læreren (samt eleven selv) til å samle inn nødvendig informasjon om læringsprosessen, slik at de kan justere fremgangsmåten der det er nødvendig, både for eleven og læreren.
Altså, basert på det de finner ut av i steg 2 (feedback) kan de bestemme hvilke tiltak skal brukes i steg 3 (feedforward), slik at læringsmålet som er satt i steg 1 (feedup) kan oppnåes. Målet med læringen er altså ikke å bestå eller å stryke, men å nå læringsmålet. Målepunktene er hjelpemidler og ikke mål.
Steg 1: Gi praktisk feedup til elevene
Vurdering for læring starter med å gi feedup: å gjøre det klart hva (lærings)målene og suksesskriteriene er.
Suksesskriteriene beskriver hva elevene kan, når de har oppnådd læringsmålene. God feedup avklarer hvilket læringsinnhold som skal mestres på hvilket kognitivt nivå. For en klar og entydig beskrivelse av de kognitive nivåer kan man bruke referansemodeller som Bloom eller RTTI. RTTI definerer de 4 viktigste kategoriene slik: R står for reproduksjon, T1 for trening, T2 for transfer, og I for innsikt. Les gjerne mer om RTTI.
Et verktøy som kan hjelpe med å få en klar oversikt over læremålene er en Rubric, hvor hver kognitiv kategori får en egen kolonne.
Læremål for hver time?
Læringsmålene kan spesifiseres helt til minste enheten for eleven, undervisningstimen; det er metoder som allerede gjør dette på generell basis, og man kan med fordel kategorisere disse målene pr kognitiv kategori. Samtidig må man vurdere ressursbruken så det er som regel enklest å avklare behovet basert på situasjonen (fag, årsnivå, elevgruppen).
Steg 2: Gjør feedback konkret for elevene
Feedback viser hvor eleven står i forhold til et læringsmål. Å måle dette gjør du ved å stille spørsmål. Du kan f.eks. ta en test, men du kan også i timen stille spørsmål for å se hvor elevene står i forhold til læringsmålene. For vurdering for læring er det altså nødvendig å finne ut hvor eleven står og det er fint mulig f.eks. gjennom aktivering av forkunnskaper, en undervisningssamtale, lekser, og såklart prøver.
Hva er forskjellen mellom en formativ og en summativ test?
For summative prøver får elevene en vurdering, vanligvis i form av en karakter. Disse vurderingene har konsekvenser for elevene og noen åpenbare eksempler er fag som har «avgangskarakter» i 9. klasse (mat og helse), eksamener i videregående opplæring osv. En summativ vurdering handler til syvende og sist om seleksjon (bestått eller ikke), og formativ vurdering om utvikling (hva er veien videre).
En summativ test gir innsikt i mestringsgraden. For eksempel: «du fikk rett i 80% av spørsmålene». Men en prøve som kun brukes summativt gir ikke innsikt i hvilken 20% prosent ennå ikke er mestret, og hvorfor.
Men det gjør formative prøver; det er vurdering for læring.
Kan en test være både summativ og formativ?
Absolutt! Dette er godt mulig og i de fleste tilfeller også ønskelig. Hvis en summativ prøve kan tas om igjen, eller om det bygges videre på i pensum, bør elevene kunne forvente å ikke bare få en karakter, men også at prøveresultatet brukes formativt. For eksempel, i tillegg til en karakter får elevene også informasjon om læringsmålene/faget, og det kognitive nivået (reproduksjon, trening, transfer, innsikt) der de ikke har lykkes enda (feedback) og hva de kan gjøre nå (feedforward). Summative prøver kan godt brukes i vurdering for læring: feedback er feedback, og det gjelder å benytte det som grunnlag for feedforward.
Steg 3: Gi konkret feedforward til elevene
Hvilke tiltak hjelper eleven videre? Du prøver å møte læringsbehovene til elevene på best mulig måte og dette kan f.eks. gjøres etter en test hvor du f.eks. gir elevene egnede læringsstrategier å jobbe med fremover.
Men du kan også etter en time sjekke om elevene har kunnskapet (R) klart for seg, om de kan bruke fremgangsmåten selv (T1), om de kan velge rett metode (T2), eller om de har forstått og er i stand å lage et sammendrag (I). Basert på det kan du støtte utviklingen til elevene dine best, med målrettede forklaringer, strategier og handlinger.
Dette er formativ handling.